Siden vi kom opp igjen 16. januar har vi opplevd vanvittig mye. Det nye året her oppe begynte med et mørketidsprosjekt på skolen. Det innebar å lage et opplegg som kunne brukes til å få turister opp hit i mørketida. Oda si gruppe fikk testa ut å bygge snøhuler sammen med en halv klasse fra Longyearbyen skole, mens Hanna si gruppe fikk med seg resten av klassen for å rappellere ned i en smeltevannskanal. Begge (og de to andre prosjektene) ble vel gjennomført med fornøyde deltakere, og vi satt igjen med en veldig nyttig erfaring.
Olle og Yann klare til å ta imot elever fra skolen i smeltevannskanalen.
Det ble aldri lyst på denne tida...
Videre dro vi på introvintertur. I løpet av 3 dager skulle vi få ei innføring i hvordan teltliv fungerer i den kalde årstida. Den første natta skulle tilbringes i telt, mens til den andre gravde vi snøhule/nødbivuakk. De fleste av oss har en god del erfaring med dette fra før, men for noen ble det en helt ny opplevelse. Ei ekstra utfordring ble det på grunn av temperaturen - den holdt seg rundt minus 30 heile turen.
Jentene klare for tur
Mye utstyr må pakkes godt ;)
Ansiktsmaske og dunjakke var godt å ha i så kaldt vær.
Santa Claus is coming to town...
Litt nordlys fikk vi også med oss. Det beste viste seg først etter at de fleste var godt nede i soveposen.
Ellers har vi hatt diverse dagsturer rundt om i området (blant annet en til gruvebyen i Svea), forelesninger om Svalbards historie og dyreliv og litt annet av diverse karakter. I tillegg har vi hatt masse besøk. Både Kristine, Rakel, Åshild, Tina, Åsta og Kjersti har hatt en tur oppover. Vår kjære Rudolf (skuteren) har også brakt oss på noen fine turer i nærområdet og litt lenger vekk.
Flott lunsj i Svea.
Kull, kull, kull...
Det nærmeste vi kom gruva. Anved skulle gjerne vært inne.
En helt vanlig dag på ANG. Ola Einang tok turen oppover for å lære oss om skred og snødekt bre. Kameramannen er på plass...
Olle tar i det han kan for å dra opp snøankeret. Oda passer på så han ikke får det i fjeset hvis det skulle slippe.
Rakel på besøk. Vi var på Trollsteinen og hadde årets beste snø på vei ned igjen.
Trion fra Øytun på plass i isgrotta på Longyearbreen.
Tina var litt kald på nesa etter gårsdagens skutertur.
Åshild på vei ned i isen på Longyearbreen.
Mye fint lys før sola kom tilbake. Dette er midt på dagen i begynnelsen av februar.
Vi sneik oss med to geologistudenter for å sjekke ut morenegrotta på Larsbreen. Det viste seg å bli en knallsuksess på grunn av deres kunnskaper, men ikke minst fordi Håkon stilte med smurte baguetter og hjemmelaga kakao :)
Oda på vår kjære Rudolf.
De siste to ukene har i grunnen stort sett dreid seg om en lengre skitur - en ganske så annerledes enn forventa... Første dagen kom vi seint i gang på grunn av en del planlegging på morgenkvisten. Vi kom oss derfor ikke lenger av gårde enn til den samme leirplassen vi var under introvinterturen. Dagen etter våkna vi med teltduken i ansiktet. Det ble derfor bestemt at vi skulle ligge i leir en dag til, bygge en mer solid lemur og heller håpe at vinden løya i løpet av dagen. Det gjorde den også, og dagen etter var vi på farta igjen. Denne dagen begynte det imidlertid å snø, så utover dagen var sikten lik null. Tilbakelagt distanse ble derfor vesentlig kortere enn planlagt.
Det er som kjent i godt vær det tas flest bilder...
Til tross for dårlig vær var de fleste ved godt mot. Noe sykdom var det i gruppa, ei hadde allerede reist hjem med influensa, men likevel klarte vi oss bra. Lite visste vi om hva som venta oss...
Magne nyter teltlivet. Ekstra bra blir det når snøen børstes vekk før en går inn i teltet.
Torsdag våkna vi til regn og varsel om at både vind og vær skulle bli verre utover dagen. Sigmund tok en sjefsavgjørelse om at vi ikke kunne bli i den leiren vi var - det var tross alt meldt storm. I hui og hast pakka vi sakene våre og la i vei mot Drønbreen. Selv om antallet kilometer ikke var det største, ble det en svært krevende tur. Det gjorde det vel heller ikke bedre at det var skikkelig kladdeføre, så både ski og pulker var nesten umulig å flytte framover. Da vi endelig kom fram var så å si alt gjennomvått. Middagen ble utsatt i et forsøk på å tørke det viktigste og få varmen i kalde og våte kropper.
Drittvær...
Som om ikke det var nok begynte det å blåse kraftig utover kvelden. Gruppa til Hanna hadde middag klokka 11 om kvelden. Det er nok den mest spesielle turmiddagen noensinne. Mens to stykker kunne sitte midt i teltet å spise måtte de fire siste sitte i hvert sitt hjørne og holde teltet så det ikke skulle bryte sammen i vinden. Etter en to timers strabasiøs kamp bestemte vi oss for å evakuere teltet. I full fart ble det mest nødvendige pakka før stengene ble løsna og teltet lagt ned på bakken. Med rikelige mengder snø over holdt det seg fint på plass der til neste morgen. De to som egentlig sov i teltet, Magne og Hanna, måtte finne seg andre telt å sove i. Det gikk fint det også :)
Etter storm kommer sol... Månen viste seg fra sin beste side ett døgn etter det verste været i manns minne (det skal nevnes at det ble målt orkan i Longyearbyen...)
Resten av turen fortsatte med noe mindre vind og etterhvert strålende sol. Det var fantastisk å avslutte en slik tur ved å vandre ut Adventdalen med hvite fjell og heilt blå himmel. En ekstremt sliten gjeng kom tilbake en dag før planlagt, men med vanvittig mye erfaring. Hvem hadde vel forberedt seg på at det kan regne på Svalbard i mars?
Mikal var med som hjelpelærer. Da er det vel lov å unne seg litt pipe når været endelig viser seg fra sin beste side.
Sjefen sjøl hadde heller ingen problemer med å nyte været.
Nå er endelig praksisperioden i gang, og det betyr 6 uker med jobbing i Svalbard Wildlife Expeditions for vår del. Oda reiser på 3 dagers skutertur til Østkysten i morgen, mens Hanna skal være med på litt ulike aktiviteter i og rundt Longyearbyen. Neste helg er det hennes tur til å dra på skutertur. Ellers er det fantastisk vær om dagen. Sola skinner og temperaturen ligger på rundt minus 20. Vår kan det vel kanskje ikke kalles enda, men det skal sies at det ikke blir mørkt her lenger. Og om under en måned forsvinner ikke sola heller. Ganske herlig faktisk!
Oda nyter varmen fra sola.
