søndag 31. oktober 2010

Isklatring

På Larsbreen finnes det ei isgrotte en kan gå inn i. Vel… det kreves at en rapellerer ned først. Oda hadde vært der før. Vi andre hadde bare forferdelig lyst til å sjekke det ut. Derfor la vi av gårde en tidlig søndagsmorgen for å tilbringe dagen her oppe. Anved hadde ansvaret som guide med Hanna som ei hjelpende hånd.

Klokka 9 gikk vi oppover. Tempoet var ikke all verden, men med månen og et gryende dagslys var det godt å ha litt tid til å nyte livet også. Vel oppe ved grotta, som egentlig et smeltevannshull, satte den ene gjengen opp teltet mens resten gjorde klart for første nedfiring. Snill som han er, hadde Anved brukt natta til å lage pannekaker. Det ble derfor steiking av pannekaker og bacon i teltet som pauseunderholdning mens en venta på tur for å klatre ned J

Alle som ville fikk i løpet av dagen vært nede i hula. Det var ganske så spektakulært å gå der under isen. Vi kom dessverre ikke så altfor langt inn på grunn av en litt for høy islagt foss, men med et tau og en isskrue er mye mulig vi tar en tur videre neste gang.

På vei ned bestemte vi oss for å følge smeltevannskanalen. Vi hadde tidligere gjort forsøk på dette sammen med Sigmund uten hell, men denne dagen lot det seg gjøre. Det var derfor en svært fornøyd gjeng som kom tilbake til brakka samtidig med mørket.



Fint lys da vi gikk ned igjen

Hanna blir dradd opp

Ingebjørg isklatrer

Ekteparet, Yann poser i bakgrunnen

Pannekake steiking

kameratsjekk

Yann

Ops, Anved datt neddi!!

The Gang!

På Larsbreen finnes det ei isgrotte en kan gå inn i. Vel… det kreves at en rapellerer ned først. Oda hadde vært der før. Vi andre hadde bare forferdelig lyst til å sjekke det ut. Derfor la vi av gårde en tidlig søndagsmorgen for å tilbringe dagen her oppe. Anved hadde ansvaret som guide med Hanna som ei hjelpende hånd.

Klokka 9 gikk vi oppover. Tempoet var ikke all verden, men med månen og et gryende dagslys var det godt å ha litt tid til å nyte livet også. Vel oppe ved grotta, som egentlig et smeltevannshull, satte den ene gjengen opp teltet mens resten gjorde klart for første nedfiring. Snill som han er, hadde Anved brukt natta til å lage pannekaker. Det ble derfor steiking av pannekaker og bacon i teltet som pauseunderholdning mens en venta på tur for å klatre ned J

Alle som ville fikk i løpet av dagen vært nede i hula. Det var ganske så spektakulært å gå der under isen. Vi kom dessverre ikke så altfor langt inn på grunn av en litt for høy islagt foss, men med et tau og en isskrue er mye mulig vi tar en tur videre neste gang.

På vei ned bestemte vi oss for å følge smeltevannskanalen. Vi hadde tidligere gjort forsøk på dette sammen med Sigmund uten hell, men denne dagen lot det seg gjøre. Det var derfor en svært fornøyd gjeng som kom tilbake til brakka samtidig med mørket.



The blizzard trip

Anved og Olle


Leiren ved enden av Møysalbreen
Vi streva oss fram i vind og snøføyke
Ingebjørg guida oss på breen. Det hadde komt litt snø i løpet av natta!
På veg inn eit juv
Olle og hunden Abel

Inne i en smeltevattenkanal
Oda kosar med Abel

"The best group!"
Oda og Anved akar, wohoo!

Forge veke var det duka for den siste turen til ANG før juleferien. Mandag den 18 la difor ein livleg og gira gjeng i veg med Møysalbreen som første mål. Vi satte opp campen ved foten av breen og gleda oss til å vandre vidare neste dag. Været ville det dessverre annleis så vi blei liggande værfast. Ute lava det ned med snø og vi hadde ikkje med oss ski. Det blei ein roleg dag i campen og ein liten dagstur der vi holdt på å snøbort.

Dagen etter var ikkje været noko betre. Vi hadde likevel håp om forbetringar og ein veldig gira guide, så vi knytte oss inn i taulag og vandra oppover breen. Under lunchen søkte nokre av oss ly inne i eit vindtelt, medan andre foretrakk å stå ute i blåsten. Plutseleg kom det eit kjempe vindkast og vindteltet med folka inni velta overende, sekken til Yann flaug avgårde og Olle datt på hunden (som blei redd), stakkars Teres satt på do og blei kasta inn i teltet med buksa nede. Etter denne hendinga måtte vi ha eit møte om kva vi skulle gjere. Tørte vi å gå vidare opp på breen i dette veret? 


Svaret blei uheldigvis (eller heldigvis?) nei. Vi måtte snu nedigjen. Campen blei satt opp igjen på samme plass som tidlegare. Dette var eit nederlag for gjengen, men vi hadde iallefall prøvd å forflytte oss. Heldigvis fann vi ein smeltevattenkanal på vegen nedigjen. Det var kjempegøy å utforske den, så då var dagen redda! 


På grunn av all snøen og vinden måtte vi droppe planen om å gå på breen. I staden satte vi kursen mot Helvetiadalen, dag 4. No hadde vi ei ny utfordring, i tillegg til vinden og den dårlege sikta, skredfare. Mykje vind, nysnø og mildver gjorde at faren var høg og snølaga kolappsa under føtene på oss. Vi unngjekk bratte sider og klarte omsider å streve oss fram i all snøven

Fredag bestemte vi oss for å dra heim, ein dag tidlegare enn planlagt. Det var nemleg meldt storm frå kl 1200 og ikkje betre ver på laurdag. Vi var likevel fornøgde med det vi hadde utretta. Vi hadde hatt det kjempefint i lag sjølv om veret ikkje var med oss.

Den barske ekspedisjonsgjengen har lunch!

fredag 8. oktober 2010

Guidar på dagstur(ar)

Oda posings
På Platåberget
Maiken og guiden Liselotte
Yann
Marte
Svalbardrype tatt på 2m hold

Ein einsam blomst i isøydet
Test av jervenduk for 3 personar. (vi fekk 10 inni!)
Bresprekk
Taulagsvandring på Larsbreen
Smeltevatnkanal
Sigmund (sjefslæraren) at med bresprekka
Denne veka har vi dreve mykje med dagsturar. På desse turane, rundt omkring i nærområdet, har vi vore guidar for kvarandre og trena på kart, kompass og GPS bruk. På torsdag guida eg halve klassa opp på Trollsteinen 849moh. Sjølv med skodde og dårleg sikt gjekk det veldigbra. På toppen letta skodda slik at vi fekk sjå litt av den fantastiske utsikta over blandt anna Adventdalen.

Ein annan dag tok vi turen opp mot Lars Hiertafjellet. Der fann vi ei kjempestor bresprekk! Dette er eit område som er mykje brukt til skikøyring blandt folk i Longyearbyen. Difor har vi sendt inn bilete og rapportert til Svalbardposten slik at folk skal vere klar over fara.

Neste veke skal vi ha ein del undervisning innandørs blandt anna om den profesjonelle guiden. Deretter skal vi på den siste turen før jul, 5 dagar.
No går det mot mørkare tider så den siste dagen på denne turen kjem vi berre til å ha lys frå 1100-1500. Det blir spennande!